Nordisk kongress? 12-14 sept. 2002CFP Innledningsforedrag. Min interesse for lymfødem ble vekket av en ren praktisk behov for bedre behandling. Sammen med fysioterapeuter dro vi til Tyskland for å lære metoden og forsøkte å transplantere den til Norge. Det virket! Lymfologi er et mer omfattende begrep og min interesse for denne utvidete sfære ble også vekket. Jeg meldte meg inn i International Society of Lymphology og har vært på alle kongresser siden 1987. En ny verden åpnet seg. Lymfologi har et umåtelig vidt felt og kongressene har en meget stor medisinsk spennvidde- .Det er nesten ikke det organ i kroppen eller den sykdom som ikke på en eller annen omfattes av lymfologi. Lymfen og lymfesystemet er vesentlig i de 'fleste organer og funksjonsforstyrrelser av lymfesystemet er årsak til eller følger mange sykdomsprosesser. Slik må det selvfølgelig vaere når am tenker på den utbredelse lymfesystemt har og hvilken funksjon den ivaretar. Vi må tilbake til fysiologien. Det er særlig to navn som er viktige i denne sammenheng det er fysiologene Claude Bernard (1813-1878) og Ernest Henry Starling (1866-1927). Selv om det var før cellulærpatologiens dager, forsto CB at alle kroppens minste bestanddeler var omgitt av væske og talte om milieu interieur og milieu exterieur. For den. encellede organisme som lever i havet eller i en vannpytt er disse begreper identiske. For flercellede organismer representerer milieu interieur vevsvæsken som omgir alle celler. EHS lanserte i 1896 sin likevekta teori som forklarte meget av hvordan denne væske, den interstitielle væske, ble regulert, kjent som den Starlingske likevekt. Patologien har senere fastslått at dette interstitium er åstedet for en bitter kamp mellom angrep på cellene og dets forvar: Inflammasjonens slagmark. Det er her de viktigste inflammasjonsprosesser foregår og det er her immunapparatet slår til. Man skulle da tro at dette system og funksjon var vel
forstått og inngikk som vesentlige ledd i de enkelte organers sykdomslære.
Når jeg ser bort fra gastroenterologi og onkologi må jeg si at kjennskap
til lymfesystemet og lymfesystemets funksjon er minimal. Et eksempel fra
cardiologi: Dette er felles for mange disipliner inne medisinen. Muligens er det slik at interstitiet, vevsvæsken, lymfen og lymfesystemet er så vesentlig og grunnleggende at man tar det for gitt og ikke ofrer de nære og basale forhold, nok oppmerksomhet. Man ser ikke skogen for bare trær- Men muligens kan, årsaken være, at til tross for Starling og andre berømte fysiologer innen dette felt er mange av de mekanismer som styrer interstitet væske og herunder mikrosirkulasjonen og inflamasjonsprosessen fortsatt uklare og ukjente, dette gjør vel at klinikeren omgår vanskelighetnene. De synes ikke å ha praktisk, klinisk relevans. Skal jeg forutsi noe om fremtidens medisin tror jeg man i langt større grad må få øynene opp for prosesser som forgår på basalplanet, nemlig i interstitiet. Vi skal på denne kongressen ta for oss behandling av lymfødem med helt spesiell lokalisasjon og diskutere spesielle behandlinger og teknikker. Vi kommer ikke særlig meget inn på interstitiet og den Starlingske likevekt, men jeg vil likevel i dette innledningsforedrag minne om den helt spesielle funksjon som lymfen og lymfesystemet representerer og at kjennskapet til den grunnleggende patofysiologi er nødvendig for å forstå lymfødem og ha et rasjonelt grunnlag for behandling. Dessuten vil dere i fremtiden, gjennom lymfologi få mer helhetlig og omfattende oppfatning av fysiologi og patofysiologi på en måte får dere ett ekstra kikkehull inn i den generelle patologi.
|
KURS START: OPPFØLGINGSKURS
Carl Fredrik Petlunds publikasjoner om Lymfødem. |